Sivilforsvaret
29.06.2010

Sivilbeskyttelsesloven godkjent i statsråd

Den nye loven om kommunal beredskapsplikt, sivile beskytelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) ble sanksjonert i statsråd 25. juni.

Loven trer i kraft 1. januar 2011, og erstatter sivilforsvarsloven fra 1953. All forskriftskompetanse delegeres til DSB, som i samarbeid med Justis- og politidepartementet vil igangsette et større forskriftsarbeid.

Skal beskytte liv, helse og materielle verdier
Sivilbeskyttelsesloven skal beskytte liv, helse og materielle verdier ved bruk av ikke-militær makt når landet er i krig, når krig truer eller landets selvstendighet eller sikkerhet er i fare - og ved uønskede hendelser i fredstid. For å ivareta lovens formål er det i loven gitt bestemmelser om plikter og tiltak både for Sivilforsvaret, kommunene, virksomheter og enkeltpersoner.

Begrepet ”uønskede hendelser” er sentralt, slik at det skal kunne fange opp de fleste situasjoner hvor det vil være behov for ekstra innsats fra blant annet Sivilforsvaret.

Sivilforsvarets oppgaver
Sivilforsvaret skal fortsatt ha egne oppgaver i tilknytning til vern av sivilbefolkningen i krig. Tradisjonelle sivilforsvarstiltak som varsling, evakuering og tilfluktsrom videreføres i den nye loven.

Også prinsippet om allmenn tjenesteplikt i Sivilforsvaret videreføres, men den øvre aldersgrensen senkes fra 65 til 55 år, som også er i overensstemmelse med tjenestegjøring i Forsvaret.

Den nye loven tydeliggjør Sivilforsvarets rolle som en forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetater i fredstid. Sivilforsvaret skal øke nød- og beredskapsetatenes yteevne ved uønskede hendelser, med skadeomfang utover det nød- og beredskapsetatene selv kan håndtere med egne ressurser.

Loven forutsetter bred medvirkning fra en rekke aktører utenfor Sivilforsvaret, og understreker felles ansvar for vern av sivilbefolkningen. Til gjennomføringen av Sivilforsvarets oppgaver er det gitt hjemmel for å kunne kreve bistand fra enhver som besitter aktuelle ressurser som Sivilforsvaret trenger i sin innsats. Bistandsplikten kan omfatte eiendom, bygninger og materiell samt bistå med opplysninger. 

Kommunenes ansvar
Kommunene har grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplan videreføres i den nye loven.

Virksomheter som representerer en særlig risiko for omgivelsene kan forpliktes til å etablere ordninger for varsling av omgivelsene ved ulykker og fare for ulykker. Den som ved sin virksomhet skaper en risiko for omgivelsene, er nærmest til å bære kostnadene ved forebygging og beredskapsmessige tiltak. Kommunene skal vurdere hvilke virksomheter dette gjelder.