Hva gjør kommunens kriseledelse når ytre farer truer lokalsamfunnet og hvordan samhandler de med regionale myndigheter?
Hva gjør kommunens kriseledelse når ytre farer truer lokalsamfunnet og hvordan samhandler de med regionale myndigheter? Dette var bakteppet da Fylkesmannen i Nordland kjørte kurs for Evenes og Tjeldsund kommuner på Norges Brannskole 6. desember 2011. Sivilforsvaret var representert ved Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt.
Det aktuelle scenarioet var skremmende nok og dessverre ikke helt urealistisk. En eksplosjon med påfølgende brann i et atomkraftverk i St. Petersburg har medført utslipp av radioaktivt materiale. En sørøstlig vind gjør at Fylkesmannen i Nordland sender ut melding til aktuelle kommuner med beskjed om å iverksette forberedelser i henhold til planverk.
De to kommunene var representert med hver sin politiske og administrative ledelse, altså kommunens kriseledelse. Gjennom en ”papirøvelse” ble kommunene utfordret på sine rutiner. For de to aktuelle kommunene var nok scenarioet alvorlig nok, men begge kommunene hadde oppegående planverk. I tillegg finnes betydelige ressurser innenfor kommunene som Norges Brannskole, flyplassen på Evenes og Forsvaret i Ramsund.
Sivilforsvarsinspektør Vårild Brodtkorb viste gjennom bilder og konkrete eksempler hvordan Sivilforsvaret kan brukes som ressurs for kommunene. Fredsinnsatsgrupper (FIG) og Mobil renseenhet (MRE) og bruken av disse ble grundig gjennomgått og illustrert. Sivilforsvarets styrkeoppsett og mobilitet vil være en solid bidragsyter til det sivile samfunn når det kreves.
Under evalueringen ble det fokus på kommunenes eget planverk og behovet for å kartlegge ressurser. En ting er å vite om ressurser innad i kommunen, en annen og viktigere ting er å gjøre konkrete avtaler med eksterne bidragsytere slik at man er gjensidig forberedt. For enkelte i kommunenes kriseledelse var nok også Sivilforsvarets ressurser en positiv nyhet som de merket seg.
