Barents Rescue er en storskalaøvelse for den utvidede redningsfamilien i barentsregionen med Russland, Finland, Sverige og Norge som deltagende nasjoner. Her øves det på tvers av landegrenser, språk, uniformer, sivilt og offentlig. Et sant virvar av mennesker opptatt av å lære faget redning og hverandre å kjenne. Over 600 deltakere ble ønsket velkommen til Boden av offisielle representanter for Sverige og ledelsen av Barents Rescue.
Fra Sivilforsvaret deltok en nedskalert FIG fra Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt. Seks utvalgte og godt motiverte mannskaper tok seg over svenskegrensen for å vise flagg og uniform. Vel innlosjert i en større militærforlegning i Boden sammen med en gjeng finske brannmenn kunne länshövdingen i Norrland erklære øvelsen for åpnet.
Inne i forlegningen var det utstilt mye redningsutstyr. Finsk Røde Kors med sin ERU ( Emergency response unit) var rett og slett imponerende å oppleve. Med oppblåsbare telt, ikke ulik våre FIG-telt, og sammensatt av mange ulike moduler kunne de få opp et fullt operativt feltsykehus på noen timer.
Onsdag bar det ut i felt, og for Sivilforsvaret betød det utrykning til en jernbaneulykke i Jokkmokk. En internasjonal kolonne av kjøretøy la i vei mot skadestedet. Svensk polis fikk etter hvert hendene fulle med organisering av innsatspersonell og media.
Som eneste FIG-leder med jernbaneerfaring ble Ståle Herving fra Narvik vennlig beordret til ledelse. Telt, lys og varme kom opp i en fei og ble meldt klart til innsatsledelsen. En innsatsledelse som skiller seg markant ut fra vår måte å organisere skadestedet på. Her var innsatsleder for politi, brann og helse sidestilt og styrte egne mannskaper. Det var vanskelig å få øye på en overordnet ledelse som holdt alle trådene samlet. Litt kaotisk synes vi, men slik gjør de det!
Skadestedet hadde svenskene virkelig tatt helt ut. To jernbanevogner var tippet ned en bratt skråning, satt fyr på og brent ut. De hadde til og med elektrifisert noen hundre meter av linjen slik at man skulle få øve på det momentet også. Et hundretalls markører skapte formidable utfordringer for redningspersonellet i et vanskelig terreng. Bare ATV og beltevogner kunne kjøre frem til vognene. Det ble mye bæring på brannfolkene. I luften over svirret to politihelikoptre som vinsjet ned redningsfolk og politihunder til bruk i søk.
Rosinen i pølsa var besøk av selveste kronprinsesse Victoria av Sverige. På tur forbi de mange innsatsgruppene tok den ikke helt ubeskjedne FIG-leder fra Narvik motet til seg og kapret prinsessen. Ståle bød på gode fakta om Sivilforsvaret og prinsessen lot til å bli imponert over det norske bidraget. Så får det heller være at nevnte FIG-leder i ettertid var noe preget av den royale nærkontakten.
Konklusjonen får være at det er svært viktig å være til stede under slike større øvelser. Samvirke mellom land og litt ulike kulturer i redningstjenesten er nyttig og vil ganske sikkert en dag være med å redusere skadeomfanget i en større ulykke.
