Starums historie kan faktisk følges helt tilbake til slutten av 1300-tallet til da Starum var da storgard og kirkegods.
I denne artikkelen har vi fått lokalhistorikeren Rune Anders Moe til å skrive litt om Starums historie frem til i dag. Denne første artikkelen tar for seg den militære aktiviteten på Starum frem til 1900-tallet.
1800-tallet, Oppland Dragonregiment
På midten av 1800 - tallet startet de militære øvelsene. Det var da Toten og Vardal eskadron av Opplandske Dragonregiment som hadde leiren. De tok i bruk en del av de gamle husene som hadde tilhørt leiren, bl. a. Offisersmessen, annekset og en stor låve og stabbur. De fleste av disse bygningene er i bruk ennå den dag i dag. Blant de nybygg som ble reist spesielt for militæret og fortsatt står nærmest uforandret, kan man nevne et særpreget telthus som ble bygget ca. 1865. I tiden frem mot århundreskiftet ble det også bygget flere nye staller, magasiner og andre bygg som trengtes til miliæret. Allerede i 1857 laget de militære en skisse (kart) over Starum.
1900-tallet, Træncorpset og Sønnenfjedske trønkompani
Fra 1888 ble det mer fast organisert virksomhet på Starum. Da ble Hærens første organisasjon i transporttjeneste etablert med Træncorpset. Det besto av 2 bataljoner med 3 kompanier i hver. 1. og 2. Sønnenfjeldske trønkompani ble kokalisert til Starum. Den første plasskommandanten ble oberst Nørrgaard, for øvrig så ble det tilsatt fastlønnede kapteiner, løytnanter og underoffiserer. Tjenestetiden for soldatene var 18 dager og 90 dager. De siste skulle bl.a. dekke behovet for hestepassere.
Træncorpset ble benevt "Det store trenet", i motsetning til andre avdelingers eget tren. Trederditriktet var først Toten, som i lang tid hadde vært kjent for avl av gode hester til Kavaleriet. Hestene til Træncorpset ble det ikke forlangt så mye av, de skulle bare brukes til å kjøre last med. Etter først å ha leid Starum, kjøpte Forsvaret eiendommen i 1896 av Tonette Pedersen. Man må anta at Forsvaret trengte mer plass i forbindelse med det nye Træncorpset, samt at det var en generell styrking av Forsvaret frem mot 1905. En del av de gamle grensesteinene rundt Starum står fortsatt. En gammel etterkommer etter Tonette Pedersen har fortalt meg at steinene ble malt med de norske fargene. Dette skjedde rundt århundreskiftet.
I 1904 hadde hestene 45 dagers remonteskole på Starum. Noen år senere utgjorde Sønnenfjeldske trænkopani totalt 130 hester. Den militære virksomheten hadde en relativt sterk innvirkning på lokalmiljøet, ikke minst med tanke på arbeids- og handelsliv. Allerede i 1904 leverte en vognfabrikk i Stange på Hedmark militære kjøretøyer til Starum. De ble sendt over Mjøsa med sjøtransport.
Livet i leiren
Min oldemor var en av leirens naboer som arbeidet på kjøkkenet og vasket klær for offiserene. Mine besteforeldre drev hotell på Starum. Det sto like ved den nåværende håndballbanen. Hotellet leide ut rom til offiserer og soldater som var inne til tjeneste om sommeren. Det var en del velstående forretningsmenns sønner, bl. a. fra Oslo og Bergen, som forlangte litt bedre forhold enn den vanlige soldat. Hotellet ble revet i 1921 og satt opp igjen som Soldathjem (kantine) på Starum.
Det var i perioden ca. 1905 - 25 mange fagarbeidere på Starum; skomaker, sadelmaker, baker, hjulmaker, børsemaker, smed m. fl. Som eksempel kan vi se nærmere på skomakeren. Han hadde gått fire år i skomakerlære på Kontraskjæret på Akerhus Festning. Han var altså militært utdannet som skomaker. Var først sersjant og ble senere løytnant. Han var spesialist på ridestøvler, og laget særskilt fine støvelskaft. Han begynte tjeneste på Starum i 1903, bygget seg hus ved Starum i 1911, og sluttet i militæret i 1924. Etter den tid hadde han verksted hjemme. Han var den tidens tekniske befal, og gikk til daglig i leirjakke og uniformsbukse. Han var ganske typisk for en del av beboerne rundt Starum.
En av mine onkler var innkalt til militærtjeneste i Træncorpset på Starum 1921. På den tiden var det to kategorier soldater: "100 - dagers karer" og "18 - dagers karer". Antall dager henspilte på tjenestetiden. De som hadde 100 dagers tjenestetid gikk i mørk blå uniform, de andre gikk med lys blå uniform. Min onkel var inne til tjeneste to somre - siste gangen var han korporal i Store Trenet. Militærtjenesten var om sommeren, mai - august/september. Soldatene møtte etter 17. mai, og ble forlagt i telt. Det var også to egne vakttelt på Starum. Hver morgen kl. 0500 ble det spilt revelje. Træncorpsets musikkorps er avbildet på Starum i 1917. Øvelsene ble avsluttet med en utmarsj. Da møtte det opp mange skuelystne for å se på utkjøringen. Den største øvelsen var antagelig til Gudbrandsdalen i 1917, med totalt 400 hester.
Den daglige tjenesten var som for soldater flest med oppstilling, sluttet orden og grunnleggende soldatopplæring samt en god del stalltjeneste. Det var faste leir- og stallvakter hele døgnet. Som nevnt så foregikk det meste av militærtjenesten på Starum om sommeren. Vinteren var en stille tid - det ble stort sett vedlikehold og forberedelser til neste rekruttskole. Den faste daglige leder av tjenesten ute var en løytnant - han hadde oppstillinger, gå ordrer om dagens tjeneste og vakter, samt instruerte i kjørevolte oppe på plassen. Kontortjenesten ble ledet av en fanejunker.
Militæret trapper ned sin aktivitet
I 1924 ble Træncorpsets øvelser nedlagt på Starum, og i 1928 ble remonteskolen avsluttet - i sin daværende form. Det var i det hele tatt en stille periode. Det var flere grunner til det; mange offiserer syntes at Starum var for isolert i forhold til Hærens øvrige avdelinger, transporttjenesten ble mer motorisert og det var en mindre interesse for Forsvaret generelt.
Som man kan se, har aktiviteten på Starum gått i perioder. Det er snart 100 år siden Hæren og hestetjenesten kom for fullt til Starum. Årene 1900 til 1925, var det stor militær aktivitet. Den neste periode kommer 20 - 30 år senere, med militær oppbygging etter 2. verdenskrig.
Starumsletten ca 1902.
